Bevisst befolkningsmiks?

I moderne bedrifter og i moderne samfunn er det menneskene som er den viktigste ressursen. Det handler om menneskenes kompetanse og menneskenes holdninger, om måten vi samarbeider på. Forskere ved Statistisk Sentralbyrå (Greaker m.fl. 2005) har regnet ut at av vår samlede nasjonalformue utgjør olje og gass 12% og humankapitalen, altså de menneskelige ressursene, 73%. (Produsert realkapital, altså bygninger, veier, maskiner osv utgjør 12%).

For tiden er det mangel på arbeidskraft i alle europeiske land, vi konkurrerer om arbeidsinnvandring. UDI arbeider for å forbedre vår konkurranseevne ved å forkorte behandlingstiden. Vi trenger bl a ingeniører og sykepleiere. Samtidig er det andre sider ved innvandringen vi gjerne kunne vært foruten.

Med de klimaendringer og folkevandringer vi må være forberedt på å takle (om de kommer), er det i et 100-årspespektiv viktig å ha en langsiktig visjon for hvordan en kraftig økning av befolkningen vil kunne føre til et enda bedre samfunn enn det vi i dag har. Når humankapitalen er det mest verdifulle vi har – hvordan kan den økes og videre utvikles dersom innvandring fører til – la oss si en dobling av befolkningen? Hva slags befolkningssammensetning måtte innvandringen da ha? Og hva måtte til for å oppnå dette?

En annen sentral problemstilling er hvor i landet vi ønsker at disse menneskene skal bo – og hvordan vi oppnår dette. Det avhenger både av hvem som kommer hit, hva de tilbys, når de kommer og hvordan integreringsprosessen er organisert.

Tåler dagens innvandringspolitikk og innvandringsdebatt 100-årsTesten?