La oss bruke 100-årstesten på vårt gamle mål om 3 % årlig økonomisk vekst. 3% årlig vekst i 100 år betyr drøye 19 gangen i forbruk. 19 ganger så stort forbruk som i dag – 19 ganger så store hus, 19 ganger så mange biler, dyre moteklær …osv. De fleste av oss skjønner at det ikke går. Det blir meningsløst.
For det første blir vi ikke lykkeligere av det. De siste 20 årene er det gjort mye forskning på lykke. Den viser med all tydelighet at for samfunn på vårt nivå blir vi ikke lykkeligere av å øke den materielle levestandarden.
For det andre er det en økologisk umulighet. Det er ikke slik at vi kan fortsette forbruksveksten i all evighet bare vi slutter å slippe ut CO2 gass. Vi lurer oss selv når vi sier at vi har et CO2 problem. Sannheten er at vi har et samfunnsproblem med et CO2 symptom.
Vi har bare denne lille planeten vi kan bo på. Livet på planeten vår er av biologisk art, slik vi også er det.
Det karakteristiske ved alt biologisk liv er at det foregår i kretsløp. Vi har egentlig alltid visst det: Fra jord er du kommet til jord skal du bli – det er det biologiske livets lov. Naturen fungerer som et mylder av kretsløp flettet inn i hverandre. Noen kretsløp er store, som de globale klimasystemene. Andre er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. Men ”alt henger i hopes” for å si det med Arne Næss.
Det den industrielle økonomien har gjort er å trekke ut biter av dette og forstørre dem voldsomt, vi har latt noen deler av systemet vokse enormt og oversett resten. Slik abnorm vekst i enkelte deler kan forekomme i naturen også. Vi har et skremmende navn på det: Vi kaller det kreft.
I naturen finnes det ikke forbruk. Det finnes ikke avfall. Det finnes produksjon, bruk og reproduksjon. Naturen er konstruert for å vare evig. Den industrielle økonomien er konstruert for å vare en begrenset tid !