Den store utfordringen
Vi mangler langsiktige mål for samfunns- utviklingen. Mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Vi har det godt i dag, men skal våre barn og barne- barn få det like godt eller bedre, må vi sette oss nye mål, finne nye veier å gå.
På 100 år har Norge gått fra materiell fattigdom til materiell rikdom. Hva skal vi bruke de neste 100 årene til?
Vi har ikke lenger langsiktige mål for samfunnsutviklingen, bare et diffust ønske om ”mer av det samme”. Men vi er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Vi kan ikke fortsette å øke dosene av shopping og underholdning i 100 år til. I lengden blir vi ikke lykkeligere av det, og den lille planeten vi bor på tåler det ikke. De dramatiske klimaendringene viser at vi er på vei inn i en ny epoke – og det er ikke nok å skifte teknologi slik at vi begrenser klimakatastrofen. Vi har ikke et CO2 problem, vi har et samfunnsproblem med et CO2 symptom. Vi kan, uansett teknologi, ikke fortsette forbruksveksten i 100 år til. Det er nødvendig med en overgang fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst.
Verden må kunne forvente at Norge, som det kanskje mest privilegerte av alle land, går foran. Tiden er inne til å stake ut målene for neste etappe.
