Fyrtårn og månelanding

Den kanskje mest kjente historien om målstyring handler om John F. Kennedy og månelandingen. Det var i den kalde krigens tid, de to supermaktene sto mot hverandre. Plutselig gikk det opp for amerikanerne at russerne hadde fått et teknologisk forsprang, særlig i romfart. Amerikanerne måtte a) forbedre sin teknologi, b) redde sin internasjonale prestisje og c) styrke sin selvtillit. Men det var ikke det presidenten satte opp som mål. Målet han satte var å få en amerikaner på månen innen 10 år.
Det var et konkret mål, det var tidfestet, det var meget krevende, men - skulle det vise seg – mulig å få til. Det var dristig og det var spektakulært, det vakte begeistring og kreativitet. Månelandingsprosjektet ble utrolig kostbart, men kostnadene vakte ingen proteststorm – dette sto amerikanerne sammen om, dette bare måtte de ta seg råd til.
Fyrtårn handler om hvilken retning man skal styre etter. Målsettinger som bare sier litt mer eller litt mindre av det samme angir ingen ny retning – bare atman fortsetter rett frem. Diffuse målsettinger alle kan være enige om henger som en ullen sky og betyr lite eller ingenting som styringsredskap, de bestemmer ikke retningen, vekker ikke begeistring og utløser ikke kreativitet.
Det er en utfordring når vi skal formulere 100-årsmål er at vi ikke kan si noe om de konkrete, tekniske løsningene så langt frem i tid. Men Kennedy sa heller ikke noe om hvordan de skulle få en mann på månen.
Eksempler på målformuleringer under temaet levestandard/miljø kunne være:
Transportbehovet halveres
Transportbehovet for både varer og mennesker skal halveres innen utgangen av dette hundreåret. Dette skal i hovedsak skje gjennom overgang til lokale kretsløp og fornuftig lokalisering.
Eller:
Reisetiden halveres
Innen utgangen av dette hundreåret skal det bygges ut et tett nettverk av motorveier og lyntog over hele landet. Reisetiden mellom de store byene skal halveres.
Under temaet livsglede/livskvalitet kan vi velge å konkretisere et overordnet mål:
Doble livsgleden
I dette århundret skal vi doble livsgleden i landet. Vi skal finne gode måter å måle dette på og effektive metoder for å fremme denne utviklingen.
Eller vi kan være mer spesifikke:
Fra reparasjon til forebygging
I dette hundreåret skal vi redusere behovet for sykehus til det halve. Det skal satses stort på å forebygge sykdom gjennom forskning, opplysning og helsetjenester.
To alternative mål kunne være:
Bygd og by forenes
Det tradisjonelle norske bygdesamfunnet skal suppleres med små, urbane sentra, bygdebyer, hvor det beste av landsby- og småbytradisjonen videreutvikles. Denne kombinasjonen skal systematisk utvikles som åpne, tolerante samfunn med kulturelt mangfold.
Eller:
Tre nye storbyer
Innen utgangen av dette hundreåret skal det bygges ut tre nye storbyer i Norge. Her skal innvandring og integrasjon systematisk utvikles slik at det sosiale og kulturelle miljøet blir hovedmotivet for at folk vil flytte hit.
Eller kanskje de kunne kombineres? Poenget i denne artikkelen er formen på et forslag, ikke innholdet