Globalt perspektiv

Den kanskje viktigste funksjonen Norge kan ha i global sammenheng er som forbilde. Mindre utviklede land har som mål å kopiere de rike land i Vesten.
Skal vi gå foran og vise dem at etter velstanden kommer nye mål?
Eller skal vi vise dem at det eneste som gjelder er å hope opp materiell overflod?
Hva slags forbilde ønsker vi å være?

Klimaendringene vi nå står foran, enten vi nå klarer å stoppe jordoppvarmingen på
2 – 3 grader eller ikke, kan vendes til noe positivt ved at de vekker forståelsen for at vi alle er avhengige av den samme sårbare jordkloden.

Men frykten for at det kan gå galt er ikke nok til å skape globalt samhold.
Frykten kan like gjerne slå ut i kamp om begrensede ressurser og tiltak mot klimaflyktninger. Alvoret må kombineres med positive visjoner om noe vi kan samles om.

Vi må opparbeide en kjærlighet til og en identitet med denne planeten vi alle er så totalt avhengige av. Slik vi på 1800-tallet i Europa utviklet nasjonalfølelse med kjærlighet og identitet til det enkelte land, kan vi på 2000-tallet utvikle en globalfølelse med kjærlighet til og ansvar for planeten vi alle bor på.

Behovet for nødhjelp og hjelp til gjenoppbygging etter naturkatastrofer vil øke, men hva med de folkene som får livsgrunnlaget permanent ødelagt? Hvor skal de bosette seg?

Det meste er i dag globalisert – bare ikke demokratiet. Er en form for globalt demokrati et vettugt mål for dette hundreåret?
Heldigvis har teknologien gitt oss det tekniske grunnlaget for å skape globale folkebevegelser, for reelt folkelig globalt demokrati. Den teknologiske plattformen heter Internett. Kanskje kan den portalen vi nå utvikler for 100-årsmålene og andre, liknende portaler videreutvikles og danne grunnlag for en global demokratiportal.

Er vi modne for å satse på et globalt fellesskap og ansvar ?
Er det dette vi vil?
Hva slags forbilde ønsker vi å være for resten av verden?